Hei og hopp
Noe man har gjort seg mange tanker om angående dette med å bli pappa er at fra nå av så er det en del prioriteringer og mentale innstillinger som endres her i hjemmet. Det er jo absolutt noe man er klar over allerede før babyen blir født og når babyen er født føler man seg ganske godt forberedt både mentalt og fysisk. Men noen ganger så kan det å få en baby allikevel treffe deg som en murstein. Jeg skal nå fortelle om et sånt øyeblikk som jeg hadde for noen dager siden.
Jeg var fullstendig klar over at fra nå av så ville mine ønsker og krav her i livet havne ett godt stykke ned på husholdningens prioriteringsliste. Dette hadde jeg fullt og holdent akseptert, men allikevel så slo det meg som en murstein her tidlig en morgen. Scenarioet var det at Sara vekket meg tidlig en morgen, rundt klokken 6 tenker jeg, og ba meg ta hånd om Ella med en bæsjebleie mens hun ordnet noe annet.
Det er greit å vite at jeg er et ekte B-menneske. Blir jeg vekket før 8 så fungerer jeg heller dårlig, kan kun utføre enkle handlinger og bør helst ikke operere tungt maskineri. Sara vil kanskje tilogmed si at jeg er ganske sårbar tidlig på morgenen. Men så står jeg der ved stellebordet ikledd bare en boksershorts og skifter bleie på denne skapningen som jeg og Sara har laget.
| Her er sjefen |
Bleien er av og rumpa er vasket og alt er vakkert. Men idet jeg strekker meg etter en ny bleie så hører jeg fra Ella "....kremt...." også trykker hun ut en ny bæsj rett på stellebordet, og på slutten får hun sånn kraft så det flyr et realt stykke bæsj fra henne som lander rett på låret mitt........ Jeg var virkelig ikke forberedt på dette...... jeg stod der og stirret i vantro på låret mitt. Jeg tenkte "kan babyer gjøre sånt???" og etter noen sekunder klarte jeg å si "Saraaa, hun bæsjet meg på lååååret...."
Sara stormet inn og brølte av latter. Det var alt for tidlig for meg til å ha noe selvironi rundt dette, så jeg ble helt handlingslammet og stod og stirret på låret. Omsider tok Sara en klut og tørket låret og jeg fikk skiftet ferdig bleien, deretter stupte jeg rett tilbake i senga.
Sara stormet inn og brølte av latter. Det var alt for tidlig for meg til å ha noe selvironi rundt dette, så jeg ble helt handlingslammet og stod og stirret på låret. Omsider tok Sara en klut og tørket låret og jeg fikk skiftet ferdig bleien, deretter stupte jeg rett tilbake i senga.
![]() |
| Kanskje ikke helt korrekt, men slik føltes det |
Mens jeg lå der i senga og kviknet til, startet jeg å innse at dette var ikke bare en tilfeldighet, men faktisk en melding fra Ella til meg. Hun hadde startet tidlig; allerede før vi hadde dratt fra sykehuset hadde hun rukket å tisse på meg, prompe i hånda mi, og smøre litt bæsj på brystet mitt og nå som hun hadde rakettbæsjet meg på låret forstod jeg at jeg var nå redusert til en bleiskiftende mann med svært få rettigheter.
Ella er den nye sjefen, og det får jeg bare finne meg i, det har hun gjort helt klart. Men det er bare midlertidig og jeg skal kjempe meg tilbake til topps. Jeg skal atter en gang bli handyman, kokk, pappaen som er sterkere enn din pappa, eventyrforteller, lifecoach og superhelt. Så det her med bæsjen kan jeg godt leve med.
Ellers så er det Sara sin fødselsdag idag, så gratulerer masse til henne. Puss på deg Sara
| Bursdagsbarnet og lillejenta |

Hahahaha fantastisk!!!! Grattis til Sara! <3 klem Pia
SvaraRadera