"Andeeeeeers........"

Hei alle sammen.

Da er det vel på tide for meg å dele litt erfaringer og tanker rundt det å ha en liten herlig jente som en nytt tilskudd i vår lille familie på tre. 

En herlig liten jente som ligger i senga vår

En ting som preger dagene nå om dagen er jo amming. Ella er har allerede blitt en racer når det gjelder amming, og Sara har blitt kjempeflink til å amme. Og det er i disse stundene pappa ser sitt snitt til å ordne litt andre saker rundt om i hjemmet, som å lage mat, rydde litt, eller late seg litt i sofaen.... Men, når mamma ammer så blir hun noen ganger pratesyk og vil gjerne fortelle meg om trivielle saker og be meg om små tjenester som jeg gjør med et smil.... mesteparten av tiden. 

For det som er verdt å vite om meg er jo at jeg har nedsatt hørsel og bruker høreapparat. Men jeg vil si at jeg har tilpasset meg veldig bra og min hørsel er sjelden noe nevneverdig problem for verken meg eller Sara. Men en ting jeg faktisk sliter med er å høre hva en person i et annet rom sier, som for eksempel hva Sara sier når hun sitter på soverommet og ammer men jeg står i kjøkkenet og steker mat. Da får jeg gå til soverommet og si "Ja kjære, hva sa du?". Så når jeg står og steker mat og Sara sitter og ammer ser vår samtale ofte sånn ut:

- Anders står og freser mat i stekepannen. 

- "Andeeeeers....." høres det fra soverommet. 

- Jeg vandrer inn, "Ja kjære?"

- "Se hun holder meg i tommelen mens hun ammer, er hun ikke verdens søteste?"

- "Jo kjære, det er hun virkelig". sier jeg og går tilbake til kjøkkenet.

- 30 sekunder senere hører jeg "..mumle mumle.....mumle...." fra soverommet.

- Jeg går tilbake til soverommet, "Hva sa du kjære?"

- "Vi må huske å kjøpe bleier, så vi ikke går tomt".

- "Ja kjære, det må vi absolutt huske", sier jeg og går tilbake til kjøkkenet.

- 45 sekunder senere, "Andeeeers...." 

- Jeg trasker tilbake til rommet "Ja kjære?"

- "Jeg satte vannflasken på feil side av stolen... jeg får ikke tak i den".

- Jeg gir henne flasken og sier "Her har du den kjære, men nå må jeg passe på pannekakene, ellers så vet vi hvordan det går" og går tilbake til kjøkkenet.

- 45 sekunder senere "Andeeeeeers....."

- Og sånn fortsetter det.....

Den eneste måten å møte dette på er med stå-på vilje og godt humør, så kan man prøve å tilrettelegge så godt som mulig slik at livet blir enklere. Jeg tenker for eksempel å kjøpe en sånn hjelm til mor.

Drikkehjelm, ikke lenger bare til party; nå også for ammende mødre.

Ellers så kan man gi henne noe som hun kan underholde seg selv med. Neste steg blir vel å gå til anskaffelse av walkie-talkie. 

Interaktiv mamma anno 2012

Men det skal sies, begge jentene mine er herlige og jeg har ingen ting imot å gjøre saker for dem. Blir glad bare av å se dem :) På oppfordring fra Sara så presenterer jeg dagens outfit:

Dagens outfit

Takk for meg 

Over og ut, tid for bleieskift